Utdanningshistorisk nettverk

20.-21. april 2023 ble den første konferansen i det utdanningshistoriske nettverket arrangert på USNs campus i Drammen. Det ble to dager med høy faglig kvalitet og hyggelige treff på tvers av institusjoner og fagmiljø i Norge. Hele 70 personer deltok på konferansen.

Konferansen starta ved lunsj torsdag. Etter at konferansegeneral Merethe Roos hadde ønska velkommen, tok professor Mette Buchardt ved Aalborg universitet over scenen. Hun snakka over tittelen «Nordic Lutheranism and Educational Modernization». Hun ble etterfulgt av Jenny Andersson, professor ved Uppsala universitet, som innleda om «Marknadsrevolutionen uppifrån och nedifrån – inifrån och ut. Om den svenska välfärdsstatens förandring».

Bilder: (1) Konferansegeneral Roos, (2) konferanseplakaten og (3) registreringskø

Konferansens tema var «Utdanningshistorie i Norge anno 2023». Et bredt tema som kunne favne alle forskere som jobber med utdanningshistoriske tematikker. Bredden gjenspeilte seg i de parallelle sesjonene. Torsdag ettermiddag var det to runder med parallelle sesjoner. Der sto reformpedagogikk i Norge, læreplanhistorie, det norske kunnskapssamfunnet i et historisk perspektiv, læreryrket i historisk lys, skolehjemmenes og spesialskolenes historie og fagovergripende utdanningshistorie på plakaten.

Etter en hyggelig konferansemiddag torsdag kveld, var konferansen i gang igjen på morgenkvisten på fredag. Johannes Westberg, professor ved Universitetet i Groningen, starta dagen med et foredrag med tittelen «Det är lätt att vara efterklok? Om de historiske perspektivens betydelse för framtidens utbildningsvetenskap». Deretter fulgte utdanningsøkonom Lars Kirkebøen fra SSB opp «For mye eller feil utdanning? Utdanningsøkonomiske perspektiver på utdanningsvalg, utdanningsbehov og «overutdanning».

Bilde: Johannes Westberg innledet programmet på fredag

Underveis i konferansen var det diskusjon og deling på Twitter. Det utdanningshistoriske nettverket delte hyppig, og andre kasta seg med på hashtagen #uthist23.

De parallelle sesjonene på fredag fulgte opp temaene fra torsdag. I tillegg var det flere nye sesjoner som omhandla tester på vandring – intelligenstester i et internasjonalt perspektiv, digitaliseringens muligheter for nye metoder og kilder for utdanningshistoriske studier, utdanningshistoriens histografi og skolan, metodlogisk nationalism och det internationella: skandinavism, säkerhetspolitik och UNESCO.

Bilde: Nasjonalbiblioteket deltok for å vise fram sine nyutvikla apper og de digitale analysemulighetene. Her er en skjermdump av et N-gram. Les mer på DH-laben.

Konferansen ble runda av med et panel som tok utgangspunkt i kronikken Makten og avmakten i skolepolitikken som Merethe Roos (USN) og Kim Helsvig (Oslomet) hadde på trykk i VG høsten 2022. De spurte: Hvem bestemmer over den skolen – regjeringen eller et mektig embetsverk i departement og direktorat? Roos og Helsvig satt i panelet. Det samme gjorde statssekretær for forskning og høyere utdanning Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) og førsteamanuensis Lasse Skogvold Isaksen (NTNU). Panelet ble leda av stipendiat Elise Farstad Djupedal (NTNU).

Delegasjonen fra Høgskolen i Volda har for øvrig skrevet et reisebrev om turen til Drammen. Drammens Tidende hadde også en kronikk signert Roos på trykk rett i forkant av konferansen om Drammens plass i skolehistorien.

Bilde: Henrik Edgren og Kim Helsvig foran Drammenselva

Arrangementskomiteen besto av nevnte Merethe Roos og Kim Helsvig, samt Brit Marie Hovland (VID) og Henrik Edgren (Uppsala universitet/USN). Vi takker for innsatsen til dem og alle andre som bidro til å gjøre konferansen mulig. Vi ser allerede fram til den neste konferansen i det utdanningshistoriske nettverket.